Uinspirert...

Det er en stund siden forrige blogoppdatering. Det kommer av at jeg er veldig uinspirert for tiden.
Men istedenfor å legge ut om hvorfor jeg er så uinspirert, vil jeg heller skrive litt om 2 ting som jeg har tenkt mye på som irriterer meg voldsomt.

Punkt 1: Mennesker som sperrer veien i rulletrapper.
Det har seg sånn at jeg går mye i rulletrapper. Ikke fordi jeg synes det er gøy, men fordi jeg må. Jeg er også av den typen som liker å gå i rulletrappene, istedenfor å bare stå stille å bli rullet opp. Saken er da en gang sånn at det er mange som liker å bare stå stille å bli rullet opp. De står gjerne da i grupper, og en rulletrapp er bygd slik at det ikke går mer enn to personer i bredden. Med mindre det er en veldig kraftig person, da får vel bare den personen plassen i bredden. Eller kanskje hvis det er 3 sykt tynne personer. Anyway… Når folk som meg (og jeg er ikke alene om det), som liker å gå i rulletrappene, møter på disse late avskummende av rullefans har vi ikke noe vi skulle ha sagt. Hvis vi sier “unnskyld, er det mulig å komme forbi?” ser de bare stygt på oss og tenker, eller sier hvis det er en veldig ond rullefan, at man godt kan ta seg tiden å vente og hvile i en rulletrapp.

Punkt 2: Mennesker som ikke greier å vente på å komme på T-banen.
Det har seg sånn at jeg tar t-banen en hel del. Ikke fordi jeg synes det er gøy, men fordi jeg må. Eller må og må, jeg kan jo gå (Tjoho, ett rim), men det tar jo sykt mye lenger tid og er dermed uaktuellt.
Jeg tar som regel t-banen fra Oslo S til Majorstuen. Det er som regel to holdeplasser som er ganske travle, enten man skal av eller på. Men til poenget: Når jeg skal av denne t-banen så står det alltid folk rett foran inngangen i håp om at de slipper på t-banen før jeg rekker å gå av. Det får en til å lure: Tror disse folkene at det blir mye lettere for de som skal av, hvis de som skal på får gå på først? Folk må da skjønne at hvis de bare tar noen steg til siden så går det mye fortere for begge parter, enn hvis vi må bryte oss vei ut av t-banen fordi noen avskum av noen Oslo-innbyggere ikke gidder å flytte på seg?

Dette er rett og slett sykt irriterende, og folk som føler seg truffet av det jeg har skrevet, burde vel egentlig også bli truffet. Det eneste alternative jeg ser, er å ta med meg ett gevær og skyte meg vei gjennom rulletrapper og T-bane folk.

Men sånn ellers er jeg glad i mennesker altså.
Fant forresten ett bilde som jeg fant når jeg søkte på “uinspirert” på google bildesøk. Tenkte jeg skulle ta det med for å få en syltynn rød tråd til overskriften, men også om hva folk som føler seg truffet fortjener: