Jeg har lest til eksamen i dag. Jeg er ganske fornøyd med det. Jeg har lest nærmere 50 sider (48 for å være pinlig nøyaktig), og har planer om å lese enda mer. Det er bare ett problem: Ex-Phil er jo forferdelig kjedelig. Så istedenfor å åpne boka “Nærhet og Distanse” sitter jeg nå på kjøkkenet og oppdaterer bloggen min. Noe jeg ser på som minst like nyttig som det å lese Ex-Phil. Samtidig som jeg sitter her å skriver, går det virkelig opp for meg at sambissen min og jeg har et kort av to albinoelger, som vi kjøpte i Sverige, i vinduskarmen.. Kortet har stått der siden vi var der i høst, men jeg har liksom aldri tenkt over at det faktisk er to relativt hvite elger på det kortet. Det får meg til å tenke:
Har elger bildet av to albinomennesker på sine kjøkken? Har elgene i det hele tatt kjøkken? Eller synes elgene det er like morsomt å se en albinoperson, som vi synes det er å se en albinoelg. Ville det å spare en albinoperson sitt liv blitt slått stort opp i elge-mediene?
Dette blei mye tenking gitt, men jeg er i det tenkende hjørnet i dag. Thanks to Ex-Phil.
Jeg velger å avslutte dette innlegget med noe min “gode” venn Descartes sannsynligvis ville sagt hvis han hadde sittet på kjøkkenet mitt:
“Jeg tenker på albinoelger, altså er jeg”
3 kommentarer:
ja da brorsan, du skal også få komme og se på film og spise pannekaker :) siden du er så flink til å lese til eksamen ;)
Du er jammen meg morsom. Takk for godt lesestoff for en ellers overtrøtt person.
det jeg var ute etter, takk
Legg inn en kommentar