En noe uvanlig drøm.

Nå nærmer vi oss advent og jul, og det er jo bare fryd og gammen. Mest gammen. Når jeg tenker meg om, så er det vel egentlig bare gammen. Gammen gammen gammen.
I skrivende stund er det ikke mer enn 3 uker igjen til jul, og 2,5 uke igjen til min kjære kommer hjem. Det blir stas.

Nok om det.

Over på noe helt annet. Hvis du leste overskriften og tenkte at jeg skal legge ut om en relativt rar drøm jeg hadde blir du skuffet.

Neida, du blir ikke det.

Her forrige uke drømte jeg følgende:
Jeg var på sommerferie sammens med svigerfamilien min. Vi var på en idyllisk hytte helt nede ved sjøkanten. Hytta var hvit. Det eneste minuset med denne hytta var ankomst plassen. Vi måtte nemlig gjennom tomta til han som bodde mellom vår hytte og parkeringsplassen. Sa jeg tomta? Jeg mente hytta. Vi måtte snike oss gjennom hytta til naboen hver gang vi skulle til vår hytte.

De første gangene gikk de greit, men etterhvert kom han nærmere og nærmere. Vi greide alltid å gjemme hos for naboen. Hvis fjes vi, i drømmen, foreløpig ikke har sett. Han hørte oss alltid, og vi merket at naboen slett ikke likte at vi gikk gjennom hytta hans.
Men så en skjebnesvanger gang jeg gikk gjennom hytta, blei jeg tatt. Jeg "gjemte" meg i en "blindgate" og ble dermed ett lett bytte.

Det neste jeg husker fra drømmen er at jeg har hendene bunnet sammen, og hengt opp i en krok i taket. Beina dingler. Når jeg da henger der, begynner denne naboen og slå meg, relativt hardt, med ett middels stort brekkjern. Mens jeg henger der etter armene, roper jeg at han må slutte. Det gjør han ikke, men ansiktet hans viser seg endelig.

Denne relativt sure naboen viste seg å være denne mannen:

















Fredrikson. Definitivt mer hyggeligmot Aud Schønemann.

Syk syk drøm.